70 år med nybrottsarbeid for Gjermundshaug Gruppen.

Da brødrene Ingvald og Ottar Gjermundshaug sommeren 1949 fikk kjøpt seg en traktor med halvbelter og begynte med stubbebryter og dyrking av jord for bønder i Alvdal, ante de lite om hvilket eventyr de satte i gang. Et eventyr som i dag er Gjermundshaug Gruppen – et konsern med over 300 ansatte og en 2018-omsetning på nær 700 millioner kroner.

Det har på mange måter vært 70 år med nybrottsarbeid. Sju årtier hvor Gjermundshaug – som i skisporet – ofte har vært først i løypa. Sett i glasskula, prøvd nye ting, gått nye veier og gjennom modig satsing har satt nye standarder i en tøff anleggsbransje. Gründerånden, gjennomføringskraften, den uredde tilnærmingen og den stadige driven etter å få ting gjort har preget Gjermundshaug hele veien. Og gjør det fortsatt.

Nydyrking, fjellveier og tomter

Ingvald Gjermundshaug sløste ikke bort tida. Allerede vinteren 1950 fikk han med seg lillebroren Ottar på laget, og reiste til Oslo for å handle kraftigere redskap. Med kjøpetillatelser og lån i lomma sikret de seg nødvendig utstyr og stiftet selskapet Brødrene Gjermundshaug. Brødrene vokste opp i en familie med ti søsken, så alle måtte tidlig ut å skaffe seg jobb. Ottar – som en av landets beste skiløpere på den tida – sa det treffende i et intervju med Aftenposten før vinter-OL i Oslo i 1952: Det hadde blitt lite trening fordi de hadde kjøpt seg ny bulldoser. Den måtte betales, derfor ble det mer jobb enn trening.

Brødrene Gjermundshaugs første jobber handlet mye om nydyrking, bygging av fjellveier og klargjøring av tomter. Spesielt vakte arbeidet som ble gjort i forbindelse med nydyrkinger oppsikt. Det ble kalt en revolusjon når Gjermundshaug-karene kom med bulldoseren og fjernet store hauger på jorder og kjørte ut tomter med doser. Historien forteller at folk syklet lange veier for å se Gjermundshaug-karene i arbeid på den tida. Den første bulldoseren ble kjøpt brukt for 30 000 kroner i 1950, men allerede året etter handlet Ingvald en splitter ny og større for 100 000 kroner.

Jobbing om sommeren, reparasjon om vinteren

I Ulf Ramberg Carlssons bok «Gründeren, lederen og kollektivets betydning for anleggsbransjen» står det blant annet følgende om historien til Brødrene Gjermundshaug: «1950-tallet bestod av jobbing hele sommeren og reparasjoner om vinteren, spesielt med understell, sveising av belteplater og ikke minst en tur til Oslo for å snu foringer i beltekjeder. Ofte ble det på disse turene handlet en maskin på aksept fra banken, med levering av maskiner til våren. Slik utviklet firmaet seg, og det ble også opplært flere som kunne være med å kjøre dosere da parken ble utvidet. Jobbene bestod fortsatt av mye nydyrking og veibygging, og det begynte også å bli en del arbeid for Vegvesenet og Vassdragsvesenet.»

Tronfjellveien

I 1959 skjedde en annen historisk og viktig milepæl i Gjermundshaugs historie: Tronfjellveien ble bygget. «I 1959 hørte Ingvald rykter om at det skulle bygges TV-sender på Tronfjell i Alvdal. Han dro til Oslo og fikk et møte med Telegrafverket, hvor han la frem sine planer om at han kunne bygge veg til toppen. Telegrafverket skulle bygge taubane og mente det var umulig å bygge veg, men Ingvald ga seg ikke, og da han dro hjem til Alvdal hadde han med seg en avtale som sa at han kunne bygge veg, men at han ikke fikk betalt for det. Han skulle derimot få all transport til toppen med vann, sement, materialer og sand til en avtalt kilospris, og at veien måtte være bygd i løpet av 1 måned. Han dro hjem med krum hals og satte i gang bygging av veien med en gang.

Ferdig på én måned

Ingvald fikk besøk fra Telegrafverket underveis, med beskjed om å stoppe arbeidet, da de trodde at det ikke kunne fullføres. Men det nektet Ingvald å gjøre med sitt pågangsmot. Han ba ingeniøren komme tilbake som avtalt etter én måneds arbeid. I historien om Brødrene Gjermundshaug står det nevnt: «Det ble fortalt at de knapt nok hadde vært nede i bygda, for de fikk diesel og mat levert, og sov under presenning på skift. Etter 1 måned og mye blodslit var vegen klar for transport. Det var snøfonner og fint vær som hadde reddet dem, og første lasset med materialer til byggentreprenør Kruse Smith ble kjørt opp, visstnok med hjelp fra doser i de bratteste bakkene.»

Byggingen av Tronfjellveien gikk ikke upåaktet hen og i oktober i 1959 spanderte VG en helside på prosjektet – med overskriften «Satset alt og vant Norges høyeste veg!». Den dag i dag er fortsatt nesten uforståelig hvordan det var mulig å bygge Tronfjellveien, med datidens utstyr og maskiner. Tronfjellveien er i dag fortsatt i full drift – og er nå Norges nest høyeste bilvei åpen for allmenheten – til toppen 1 666 meter over havet.

Tungt år

1963 ble et spesielt tungt år for firmaet, da Ottar Gjermundshaug plutselig døde – bare 38 år gammel. Dette preget broren Ingvald og firmaet i mange år, men de måtte videre og allerede året etter, i 1964, kjøpte Brødrene Gjermundshaug sin første veihøvel. Veihøvelen ble kjøpt brukt av Oslo brannvesen for bare 3 500 kroner. Den var ganske ødelagt, men Ingvald visste hva som skulle til, fikk fikset den og snart var den i full drift. Brødrene Gjermundshaug var på den tida de eneste utenom Vegvesenet som kunne skulte med egen veihøvel. Timeprisen den gang var 30 kroner, og lønna til føreren var 5 kroner timen.

Vokste videre

I årene som fulgte vokste Brødrene Gjermundshaug seg stadig større gjennom å sikre seg flere og flere jobber – både innen veibygging og etterhvert også i forbindelse med kraftutbygging og klargjøring av større industritomter, og noe i forbindelse med jernbane. I forbindelse med OL på Lillehammer fikk Brødrene Gjermundshaug jobben med grunnarbeidene til Vikingskipet på Hamar. Også andre idrettsanlegg er rustet opp ved hjelp av Gjermundshaugs maskiner, folk og kompetanse. Selskapet var blant annet tungt inne i forbindelse med arbeidene i Holmenkollen og Midtstubakken i forbindelse med ski-VM i 2011.

I tillegg har Gjermundshaug Gruppen gjort seg solid bemerket på Romerike og rundt Gardermoen, helt fra arbeidene med den nye hovedflyplassen tok til tidlig på 90-tallet og helt fram til i dag. Gjermundshaug har hatt folk og utstyr kontinuerlig i arbeid i dette området i over 25 år.

Forsvaret og fjernstyring

Forsvaret har vært en annen stor og betydningsfull oppdragsgiver omtrent like lenge. Høsten 1995 vant Gjermundshaug et anbud om bygging av hovedveger og løypetraseer i forbindelse med etableringen av Rena Leir. Deretter begynte snøballen å rulle. I 2002 ble det inngått en stor kontrakt med Forsvaret knyttet til byggingen av Regionfelt Østlandet, der oppdraget var hovedvegsystemet inn til angrepsfelt sør. Siden ble det mange kontrakter i forbindelse med etableringen av det enorme skytefeltet, på totalt 250 kvadratkilometer. I etterkant skulle så Forsvarets tidligere skytefelt på Hjerkinn legges ned og tilbakeføres til naturen. Feltet var benyttet av Forsvaret helt siden 1923 og det var store og krevende oppgaver som måtte løses for å tilbakeføre området. Ikke minst når det gjaldt rydding av minefelt, et omfattende og risikofylt arbeid. Igjen demonstrerte Gjermundshaug sin kreativitet, sin innovasjon, gjennomføringskraft og satte i gang et prosjekt med fjernstyrte anleggsmaskiner. Et prosjekt som senere har fått internasjonal oppmerksomhet, og som er videreutviklet i et eget selskap i Gjermundshaug Gruppen – Steer AS.

Fjernstyrt pionerarbeid

Videre i historien om Brødrene Gjermundshaug er også dette prosjektet nevnt, der ett av kravene var en sikkerhetssone på 600 meter mellom folk og maskiner: «Utfordringene stod i kø, da denne type jobb med fjernstyring og rydding av minefelt aldri hadde vært utført tidligere. Etter å ha gjort undersøkelser verden rundt med det svar at ingen kunne hjelpe oss med å bygge opp utstyr innenfor de tidsrammer og spesifikasjoner som vi hadde signert kontrakt på, måtte vi starte arbeidet med utvikling selv. Med god hjelp av vår verkstedmester Håvard Tronsmoen.» På rekordtid i 2009 ble to dumpere og to gravemaskiner bygd om til å kunne fjernstyres, og arbeidet på Hjerkinn ble nok et bevis på Gjermundshaugs pionerarbeid – evnen og viljen til å gå foran og utvikle noe nytt. I åra etter har Gjermundshaug-maskiner vært på mange ulike typer fjernstyrte oppdrag – både militære og sivile oppdrag i inn- og utland, blant annet i farlig terreng. Teknologien er parallelt videreutviklet og forbedret.

Videre vekst

Gjennom utviklingen av den fjernstyrte teknologien vokste Gjermundshaug Gruppen innenfor flere områder, blant annet gjennom etableringen av firmaet Specto Remote og kjøpet av selskapet Avantis – som begge var viktige partnere i utviklingsarbeidet. Videre utvikling av den fjernstyrte teknologien gjøres nå gjennom selskapet Steer AS, et eget selskap i Gjermundshaug Gruppen. Samtidig har det også vært vekst innenfor kjernevirksomheten, med etableringen av Anlegg Øst Entreprenør på Lillehammer fra 2013. Senere har Øyer-entreprenøren S&B Stenersen blitt en del av Anlegg Øst Entreprenør.

Gjermundshaug Bane har også kommet som et eget selskap i konsernet, første gang i 2011, så reetablert i 2017. Selskapet spesialiserer seg til arbeid knyttet til jernbanenettet, og har funnet en god plass i markedet, blant annet med flere store kontrakter med Bane NOR siden reetableringen. I 2016 kom dessuten GMM (Gjermundshaug & Musdalslien Masseforflytning AS) på banen – med store maskiner og masseforflytning i forbindelse med store anlegg som satsingsområde.

Vital jubilant

Det er med andre ord ingen tvil om at det er en vital jubilant som i år feirer sine første 70 år. Med viktige milepæler fra historien og en sterk arbeidskultur som ballast har Gjermundshaug Gruppen slått seg opp og fram og stått støtt – både gjennom godværsdager og i tyngre tider. Historien er spennende lesning. Det blir ikke mindre interessant å følge utviklingen i framtida for et innovativt og fremoverlent konsern som ser muligheter før problemer i alle prosjekter – med en kultur der alle elsker utfordringene hverdagen fører med seg.

Tronfjellveien 800

1959 Tronfjellveien. Fra venstre: Bjarne Vålengen og Ingvald Gjermundshaug

Tronfjellveien 800 2

1959 Tronfjellveien, Anders Dahlen

Tronfjellveien 800 5

1959 Tronfjellveien. Fra venstre: Gurin Gjermundshaug, Olav Gjermundshaug, Solan Sand, Anders Øien og Jon Gjermundshaug.

Tronfjellveien 800 4

Tronfjellveien. Fra venstre: Jan Inge Gjermundshaug, Liv Vigdis Løvold, Bjørg Marie Løvold, Martin Løvold og Johanna Lovise Gjermundshaug.

Tronfjellveien 800 3

Tronfjellveiens far: Ingvald Gjermundshaug.

Ottar Gjermundshaug

Ottar Gjermundshaug.

Gravemaskin Ferningsjøen 800

1980 Gravemaskin i Ferningsjøen, Kvikne.

Dumperkusker 800

1980 Dumperkusker, Toril Flaten og Ivar Valråmoen.

Litjfossen 800

1980 Litjfossen, Kvikne.

Kabelgrøft Rena 800

2001 Kabelgrøft, Rena.

Kulvert Årnes 800

2001 Kulvert, Årnes.

Kulvert Haugenstua 800

2008 Kulvert, Haugenstua.

Dumperleveranse 800

2004 Dumperleveranse, Regionfelt Østlandet.

Bru RenaElva 800

2005 Bru over Rena elva.

Hanaborg 800

2012 Hanaborg.

Fjernstyring Hjerkinn 800

2009 Fjernstyring, Hjerkinn.

Caterpillar Hjerkinn 800

2009 Caterpillar, Hjerkinn.

e-max.it: your social media marketing partner