Anders Dahlen bedrev anleggsmessig pionerarbeid da han klatret seg oppover mektige Tronfjell med bulldoseren i forbindelse med byggingen av Tronfjellveien i 1959. Om det var akkurat det som inspirerte sønnen Ole Kristian skal være usagt, men han har i hvert fall tatt opp farsarven og gjort bulldoseren til sin arbeidsplass.

Anders Dahlen bedrev anleggsmessig pionerarbeid da han klatret seg oppover mektige Tronfjell med bulldoseren i forbindelse med byggingen av Tronfjellveien i 1959. Om det var akkurat det som inspirerte sønnen Ole Kristian skal være usagt, men han har i hvert fall tatt opp farsarven og gjort bulldoseren til sin arbeidsplass.

– Du kan vel si jeg er arvelig belastet, smiler Ole Kristian. – Jeg var med far mye på bulldoseren som liten, og husker godt jeg satt time etter time på en glovarm hydraulikktank i doseren og fulgte med.

En gang bulldoser, alltid bulldoser

Bulldoseren fascinerte ham allerede da, og siden har det vært dem. Ole Kristian har alltid hatt et spesielt forhold til bulldosere. Selv om han gjennom et langt liv i anleggsbransjen har prøvd seg på andre maskiner også, så er det bulldoseren som gjelder. – Det er der jeg trives best, innrømmer Ole Kristian glatt. – Du ser at det blir noe av det du gjør når du sitter i en bulldoser. Det gjør du forsåvidt i en gravemaskin også, men det blir noe eget med bulldoser. Det er varierte arbeidsdager, med mange ulike arbeidsoppgaver – alt fra nydyrking til veibygging og klargjøring av tomter.

Begynte i 1977

Ole Kristian Dahlen hadde sin første arbeidsdag for Gjermundshaug i 1977. Da ble han der i fem år før han prøvde seg litt andre steder. Etter at han kom tilbake til Gjermundshaug i 2006 har vært han vært 13 år sammenhengende i selskapet. Det meste av tida i bulldoseren. – Jeg trives med jobben og jeg trives med å være i Gjermundshaug Gruppen, sier Ole Kristian. Han har hatt flere andre arbeidsgivere, men mener få kan måle seg med Gjermundshaug. – Her får man ting gjort, både fort og i riktig rekkefølge og det blir gjort ordentlig. Det er bare å se seg rundt her. Det er ikke mange firmaer som får arbeidsfolket til å stille opp og jobbe ekstra som dette på ei helg, fortsetter han og ser utover et anleggsområde med yrende aktivitet langs Rørosbanen – der Gjermundshaug Gruppen i løpet av ei juni-helg hadde mer enn 110 mann i arbeid for ulikt vedlikeholdsarbeid. – Det er blant annet på grunn av slike ting som dette jeg fortsatt synes det er artig å dra på jobb, sjøl etter snart 40 år med jobbing. Jeg har vært heldig som har fått være med på denne reisen. Jeg har hatt det veldig bra her.

Blitt stort

Samtidig innrømmer Dahlen at Gjermundshaug Gruppen de siste åra har vokst såpass mye at de sikkert er blitt store nok etter hans smak. – Sjøl trives jeg bedre med litt mindre forhold, men vi må tilpasse oss og være med på utviklingen om vi skal henge med i denne bransjen. Da er det bare å akseptere at vi blir større. – Uansett vekst så er Gjermundshaug godt organisert. Forholdene er ryddige og bra, og det er god kontroll på det som foregår. Sjølsagt er det sine ting her, som andre steder, men her føler folk både tilhørighet og stolthet, mener den erfarne maskinføreren.

Snakket mye om Tronfjellveien

Gjermundshaug har alltid vært et firma som har likt utfordringer. Slik er det fortsatt, sjøl om utfordringene er på andre nivåer i dag enn da det var snakk om å bygge vei til Tronfjell i 1959 – og Ole Kristians far Anders var en av dem som virkelig bidro til å realisere det som mange på den tida var en tilnærmet umulig oppgave – nemlig å bygge vei helt til topps på Tron 1 666 meter over havet. – Vi snakket mye om Tronfjellveien da jeg var liten, minnes Ole Kristian. – Det hang en bildeserie fra bygginga av veien på veggen hjemme, og husker vi var nysgjerrige på det, og hadde mange spørsmål om det. Nå har jeg arvet bildeserien, så nå henger den på veggen hjemme hos meg. Passende nok.

Ole Kristian bidro litt på Norges nest høyeste fjellvei sjøl også. Som unggutt. – Jeg husker godt Ingvald Gjermundshaug og jeg gikk bakk maskinen oppover Tronfjellveien og plukket stein. Jeg var vel 10-11 år den gangen. – Jeg var med far mye på den tida, spesielt når de hadde jobber i Alvdalsområdet, og da ble det tidlig aktuelt å gjøre litt nytte for seg også, husker Ole Kristian Dahlen.

Gode læremestre

Han legger ikke skjul på at faren var en god læremester før bulldoseren ble hans egen arbeidsplass. – Jeg snappet nok opp mye mens jeg var med og kjørte, mener Ole Kristian. – Men jeg har lært mye av mange andre opp gjennom åra også, påpeker han.

Ole Anders Dahlen 800px

VENNER FOR LIVET: Ole Kristian Dahlen og bulldoseren er venner for livet. Han tok tidlig opp arven opp etter far Anders og siden har det stort sett vært bulldoseren som har vært hans arbeidsplass.

Anders Dahlen 800px

SOM FAR SÅ SØNN: Anders Dahlen med bulldoseren i forbindelse med byggingen av Tronfjellveien i 1959.

e-max.it: your social media marketing partner